-
1 snap
snæp 1. past tense, past participle - snapped; verb1) ((with at) to make a biting movement, to try to grasp with the teeth: The dog snapped at his ankles.) glefse, snappe2) (to break with a sudden sharp noise: He snapped the stick in half; The handle of the cup snapped off.) knekke, brekke3) (to (cause to) make a sudden sharp noise, in moving etc: The lid snapped shut.) smelle4) (to speak in a sharp especially angry way: `Mind your own business!' he snapped.) snerre, knurre, glefse5) (to take a photograph of: He snapped the children playing in the garden.) knipse2. noun1) ((the noise of) an act of snapping: There was a loud snap as his pencil broke.) smell, knekk, smekk2) (a photograph; a snapshot: He wanted to show us his holiday snaps.) fotografi3) (a kind of simple card game: They were playing snap.) kortspill3. adjective(done, made etc quickly: a snap decision.) rask, hastverks-; overilt- snappy- snappily
- snappiness
- snapshot
- snap one's fingers
- snap upsmekk--------snappeIsubst. \/snæp\/1) glefsing, snapping2) knips3) knekk, smell4) lås, trykklås (på veske, armbånd e.l.)5) ( hverdagslig) fart, energi6) kort periode7) ( matlaging) tynn, sprø kake8) forklaring: et slags kortspill for barn9) (amer., hverdagslig) latmannsjobb, lett jobb, lek, bagatell10) (fotografi, også snapshot) snapshot, øyeblikksbilde11) døyt, grann, smule, tøddelin a snap i en jafsput some snap into it sette litt fart på sakenetake\/make a snap at glefse etterIIverb \/snæp\/1) snappe, glefse, hugge, bite2) ( overført) glefse, knurre, snerre3) nappe, snappe (til seg), gripe, rive4) brekke, knekke(s), gå av, bryte av, slite av5) ( også overført) briste, ryke, klikke, svikte6) kneppe (til), smelle, smekke, lukke igjen, smekke igjen7) bite av, avbryte tvert8) smelle av, kneppe av, knipse9) knipse, fotografere10) (amer. fotball) forklaring: centeren avleverer ballen til quarterbacksnap back (amer., hverdagslig) komme seg, komme tilbake i full vigørsnap it up! skynd deg!snap one's fingers at ikke bry seg om, foraktesnap out of it! ( hverdagslig) forsøk å komme over det!snap someone's head off ( overført) bjeffe til noen, glefse etter noen, bite hodet av noensnap someone up avbryte noen tvert, bite noen avsnap (in)to it ( hverdagslig) sette i gang umiddelbartsnap up rive til segIIIadj. \/snæp\/1) forhastet, overilt, uoverlagt, rask, lynkjapp2) ( politikk) plutselig, uventet, overrumplings-3) svært lett, enkelsnap course lynkurssnap diagnosis rask diagnose, overfladisk diagnosesnap division\/vote ( politikk) plutselig avstemning (spesielt forlangt av opposisjonen når det er få medlemmer til stede)IVadv. \/snæp\/med et smell, med et knepp, tvertgo snap gå av med et smellVinterj. \/snæp\/klikk, panggo snap si pang, si klikk -
2 edge
e‹ 1. noun1) (the part farthest from the middle of something; a border: Don't put that cup so near the edge of the table - it will fall off; the edge of the lake; the water's edge.) (ut)kant, rand2) (the cutting side of something sharp, eg a knife or weapon: the edge of the sword.) egg, odd, bitt3) (keenness; sharpness: The chocolate took the edge off his hunger.) brodd; skarphet2. verb1) (to form a border to: a handkerchief edged with lace.) kante2) (to move or push little by little: He edged his chair nearer to her; She edged her way through the crowd.) rykke, lirke, skyve forsiktig•- edging- edgy
- edgily
- edginess
- have the edge on/over
- on edgekantIsubst. \/edʒ\/1) (på kniv, våpen e.l.) egg, skarp kant2) (på ski, skøyter) kant, egg, skjær3) ( overført) skarphet, agg4) sultfornemmelse5) (ytter)kant, utkant6) bredd, rand7) ( boktrykking) snitt8) fordelbe on the ragged edge of være på fallittens rand ha nervene på høykant, holde på miste selvbeherskelsenby a slight edge med svak margindo the inside\/outside edge ( på ski) svinge på innerskjæret\/ytterskjæretgive an edge to something slipe egg på noe, skjerpe noegive somebody the edge of one's tongue snakke skarpt til noen, skjelle noen uthave an edge over somebody (amer., hverdagslig) ha overtaket på noen, ha en fordel fremfor noen, ha et lite forsprang på noen, være noen overlegennot to put too fine an edge upon it enkelt uttrykt, kort sagton edge i helspenn, irritabel, nervøson the edge of på nippet til åon the edge of one's seat ( overført) helt på tuppene, på randen avplace\/put\/set on edge stille på høykantput an edge on\/to something slipe egg på noe, skjerpe noeset somebody's nerves on edge gå noen på nerveneset somebody's teeth on edge gi noen frysninger, gi noen kuldegysningerIIverb \/edʒ\/1) kante, sette kanter på2) slipe, sette egg på3) ( også overført) skjerpe, gi en skarp klang4) rykke fremover, lirke5) fortrenge (litt etter litt), skyve til sidenskyve noen i bakgrunnen \/ trenge seg foran noen6) ake seg, skyve seg7) ( om ski) kante, sette på skråedge away trekke (eller dra) seg vekk, liste (eller snike) (seg)edge off komme seg unna, lure seg unnaedge one's way skubbe seg fremover, bane seg vei -
3 stitch
sti 1. noun1) (a loop made in thread, wool etc by a needle in sewing or knitting: She sewed the hem with small, neat stitches; Bother! I've dropped a stitch.) maske, sting2) (a type of stitch forming a particular pattern in sewing, knitting etc: The cloth was edged in blanket stitch; The jersey was knitted in stocking stitch.) -sting, -søm, -maske, -slag3) (a sharp pain in a person's side caused by eg running: I've got a stitch.) sting (i siden)2. verb(to sew or put stitches into: She stitched the two pieces together; I stitched the button on.) sy (sammen)- in stitches
- stitch upsyIsubst. \/stɪtʃ\/1) ( håndarbeid) sting, søm2) (strikking, hekling) maske3) ( i knipling) slag4) (hverdagslig, oftest med nektelse) lite grann, ørliten smule, ganske lite, tråd• he did not have a stitch on \/ he was without a stitch of clothing5) (medisin, i sår) sting6) ( om smerte) sting (i siden), holddrop a stitch (strikking, hekling) miste en maskeput a stitch into a wound ( medisin) sy sammen et såra stitch in time saves nine bedre føre var enn etter snarwith every stitch of canvas ( sjøfart) med alle kluter sattIIverb1) ( håndarbeid) sy, brodere2) ( medisin) sy3) ( bokbinding) hefte4) ( om sko e.l.) nåtle (sy sammen overlær)stitch on sy påstitch together sy sammen, feste med sting, tråklestitch up sy sammen -
4 acid
'æsid 1. adjective1) ((of taste) sharp or sour: Lemons and limes are acid fruits.) sur, besk2) (sarcastic: acid humour.) sarkastisk, besk2. noun(a substance, containing hydrogen, which will dissolve metals etc: She spilled some acid which burned a hole in her dress.) syre- aciditysur--------syreIsubst. \/ˈæsɪd\/1) acid, syre2) ( overført) syrlig bemerkning3) noe som smaker surt, syre4) (slang, narkotika) LSD, syrecome the acid over (somebody) ( hverdagslig) være skarp\/sarkastisk mot (noen) ( hverdagslig) forsøke å tyrannisere noenput the acid on (somebody) (austr., slang) prøve seg på (noen), søke å oppnå noe (fra\/hos noen)• he put the acid on the woman across the table, but she just gave him an icy lookhan prøvde seg på damen tvers over, men hun sendte ham bare et iskaldt blikktake the acid off (somebody) slutte å plage (noen)IIadj. \/ˈæsɪd\/( også overført) sur, bitter, syrlig -
5 hair
heə 1. noun1) (one of the mass of thread-like objects that grow from the skin: He brushed the dog's hairs off his jacket.) hår2) (the mass of these, especially on a person's head: He's got brown hair.) hår•- - haired- hairy
- hairiness
- hair's-breadth
- hair-breadth
- hairbrush
- haircut
- hair-do
- hairdresser
- hairdressing
- hair-drier
- hairline
- hair-oil
- hairpin 2. adjective((of a bend in a road) sharp and U-shaped, especially on a mountain or a hill.) hårnålssving- hairstyle
- keep one's hair on
- let one's hair down
- make someone's hair stand on end
- make hair stand on end
- not to turn a hair
- turn a hair
- split hairs
- tear one's hairhårsubst. \/heə\/1) hår, hårstrå2) ( på dyr) pels, hårdo one's hair sette opp håret, stelle håreta fine head of hair flott hårget in someone's hair ( hverdagslig) gå noen på nervene, irritere noenget one's hair cut klippe seg, klippe håretget someone by the short hairs ( hverdagslig) få taket på noenhair lotion hårvannhair of the dog (that bit you) drink dagen derpå (for å kurere tømmermenn)keep your hair on! (britisk, hverdagslig) ta det rolig!, ingen grunn til panikk!let one's hair down løse (på) håret, ta ned håret ( hverdagslig) slappe av, koble av, slå seg løs, slå ut håretlose one's hair miste håret ( overført) bli sintloss of hair håravfallnot hurt a hair on someone's head ikke krumme et hår på noens hodenot turn a hair ikke fortrekke en mine, ta det med knusende ropull somebody's hair eller pull somebody by the hair dra noen i håret, lugge noenput up one's hair eller put one's hair up sette opp håretsplit hairs drive ordkløveri, drive med flisespikkeritake down one's hair løse opp håret, slå ut håretto a hair eller to the turn of a hair på en prikk, på håret -
6 point
point 1. noun1) (the sharp end of anything: the point of a pin; a sword point; at gunpoint (= threatened by a gun).) spiss2) (a piece of land that projects into the sea etc: The ship came round Lizard Point.) nes, odde, pynt3) (a small round dot or mark (.): a decimal point; five point three six (= 5.36); In punctuation, a point is another name for a full stop.) tilsvarer desimalkomma; punktum4) (an exact place or spot: When we reached this point of the journey we stopped to rest.) punkt, sted5) (an exact moment: Her husband walked in at that point.) tidspunkt6) (a place on a scale especially of temperature: the boiling-point of water.) (koke-/fryse osv.)punkt7) (a division on a compass eg north, south-west etc.) strek8) (a mark in scoring a competition, game, test etc: He has won by five points to two.) poeng9) (a particular matter for consideration or action: The first point we must decide is, where to meet; That's a good point; You've missed the point; That's the whole point; We're wandering away from the point.) poeng, sak10) ((a) purpose or advantage: There's no point (in) asking me - I don't know.) vits, hensikt11) (a personal characteristic or quality: We all have our good points and our bad ones.) egenskap; side12) (an electrical socket in a wall etc into which a plug can be put: Is there only one electrical point in this room?) stikkontakt2. verb1) (to aim in a particular direction: He pointed the gun at her.) sikte/rette mot2) (to call attention to something especially by stretching the index finger in its direction: He pointed (his finger) at the door; He pointed to a sign.) peke (på)3) (to fill worn places in (a stone or brick wall etc) with mortar.) fuge, spekke•- pointed- pointer
- pointless
- pointlessly
- points
- be on the point of
- come to the point
- make a point of
- make one's point
- point out
- point one's toesdetalj--------poeng--------prikk--------punkt--------punktum--------spissIsubst. \/pɔɪnt\/1) punkt, prikk2) punkt, detalj, moment, sak, omstendighet3) punkt, tegn, komma, vokaltegn (i hebraisk)• one point five (1.5)en komma fem (1,5)4) tidspunkt, øyeblikkpå dette tidspunktet, i dette øyeblikk(et)5) spiss, takk (på horn), prosjektilspisshakespissen, haken6) odde, nes, pynt7) grad, punkt8) ( i sport e.l.) poeng9) mening, vits, poeng, kjernepunkt, hovedsak, springende punkt• the point is that...saken er den at...• the point was to...hovedsaken var å..., det gjaldt å...• my point is that...det jeg mener er at..., det jeg vil ha sagt er at...10) side, egenskap• his best points as a secretary are...hans beste egenskaper som sekretær er...11) (tekstil, også point lace) sydd eller brodert knipling12) (elektronikk, også power point) stikkontakt, strømtilkobling13) kompasstrek16) fast post (plass for trafikkpoliti i gatekryss e.l.)18) (jakt, hverdagslig) mål20) radernål21) ( militærvesen) forpatrulje, etterpatrulje24) ( gammeldags) sverd, dolkat all points på alle punkter, i alle henseenderat the point of the sword med kniven på strupen med sverd i hånd, med våpenbe at the point of death ligge for dødenbeside the point irrelevantcarry one's point få viljen sincase in point se ➢ casecatch\/get the point få med seg poengetcome\/get to the point komme til sakencome straight to the point gå rett på sak, komme til saken med en gangcome to points komme i kamp, støte sammen i kampexclamation point (amer., også exclamation mark) utropstegnextra point (amer., fotball) ekstrapoeng, enpoengerFirst Point of Aries vårjevndøgngain a point få et poeng, ta et poengget points vinne poengget the point forstå hva saken gjelder, skjønne tegningengive somebody points ( hverdagslig) være noen klart overlegengive up one's point gi seggood and bad points gode og dårlige sider, sterke og svake siderhave a point ha et poeng• you have a point there!in point of fact faktiskkeep\/stick to the point holde seg til sakenmaintain one's point holde på sitt syn, forfekte sitt syn, stå på sittmake a point få et poeng, ta et poeng ( om hund) ta\/få standmake a point of være nøye med, legge vekt på gjøre til en regelmake one's point lykkes i å få frem hva en mener• you've made your point!match point ( i tennis) matchballmiss the point ikke forstå poenget, ikke fatte poengetnear point ( optikk) nærpunktnot to put too fine a point on it for å si det rett ut, for å gå rett på sakbe off the point være irrelevant, være saken uvedkommendeon a point of order til dagsordenon many points på mange punkterpoint by point punkt for punktpoint of articulation ( språkvitenskap) artikulasjonsstedpoint of conscience samvittighetssakpoint of contact berøringspunkt, tangeringspunktthe point of death dødsøyeblikketpoint off ( skolevesen) minuspoengpoint of honour æressakpoint of suspension opphengningspunkt, støttepunkt, festepunktpoint of view synsvinkelpress the point gå nærmere inn på noeraise a point peke på en sak, peke på et forholdreach the point of no return eller be at the point of no return ha ingen vei tilbake, ha ingen retrettmuligheterrise to a point of order ( parlamentarisk) reise seg for å protestere mot reglementetscore a point få et poeng, ta et poengsee the point of se poenget istand upon points henge seg opp i detaljer, være pedantiskstretch a point gjøre et unntaktake somebody's point ( spesielt britisk) forstå hva noen mener, innrømme at noen har kommet med en gyldig påstandto the point være relevant, være treffende uttrykke seg saklig og konsistup to a point til en viss gradwin on points ( i boksing) vinne på poengyour point! ( hverdagslig) et poeng til deg!IIverb \/pɔɪnt\/1) peke, rette, sikte2) ( om jakthund) gjøre stand, gjøre stand for, stå, markere3) (medisin, om byll, kvise e.l.) modne4) understreke, fremheve, markere5) hvesse, spisse6) ( bygg) fuge7) sette skilletegn, sette komma, legge til vokaltegn (i hebraisk)point a cable ( sjøfart) katte en endepoint a sail ( sjøfart) stikke revseisinger i et seilpoint at peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint a topmast ( sjøfart) vise en stang i stanghulletpoint off ( matematikk) skille med kommapoint out peke på, påpekepoint the finger at ( hverdagslig) beskylde, legge skylden på, anklagepoint the yards ( sjøfart) brase rærnepoint to vise, stå påpeke mot, indikere, antyde, tale forvære bevis påpoint towards peke mot, være rettet mot, være vendt motpoint up (amer.) fremheve, markere -
7 practice
'præktis1) (the actual doing of something, as opposed to the theory or idea: In theory the plan should work, but in practice there are a lot of difficulties.) praksis2) (the usual way(s) of doing things; (a) habit or custom: It was his usual practice to rise at 6.00 a.m.) skikk, vane3) (the repeated performance or exercise of something in order to learn to do it well: She has musical talent, but she needs a lot of practice; Have a quick practice before you start.) øving, øvelse4) (a doctor's or lawyer's business: He has a practice in Southampton.) (lege-/advokat)praksis•- make a practice of
- put into practicetreningIsubst. \/ˈpræktɪs\/1) praksis2) praksis, skikk, skikk og bruk, kutyme, (sed)vane, fremgangsmåtesom jeg har for vane (å gjøre), som jeg vanligvis gjør3) øvelse, trening4) ( advokats eller leges) praksis5) ( om yrke) utøvelse6) ( jus) rettspraksisbe\/keep in practice være i treningbe out of practice være ute av trening, mangle trening\/øvelsecontrary to the usual practice stikk i strid med vanlig praksisdepart from one's practice avvike fra sitt vanlige mønsterin practice i praksismake a practice of gjøre noe til en fast regel, gjøre noe til en vanea matter of common practice ganske vanlig, ganske alminneligpractice makes perfect øvelse gjør mesterpractices (ulovlig) trafikk, (tvilsomme) metoder, knep, trickput something in(to) practice omsette noe i praksissharp practice lureri, uredelige metoderwasteful practices sløseri, sløsingIIverb \/ˈpræktɪs\/(amer.) se ➢ practise -
8 sword
so:d(a weapon with a long blade that is sharp on one or both edges: He drew his sword (from its sheath) and killed the man.) sverd, kårde- swordsman
- swordtail
- cross swordskårde--------sabel--------sverdsubst. \/sɔːd\/1) sverd2) ( også cavalry sword) sabel3) ( også straight sword) kårdecross swords with ( også overført) kjempe mot, krysse klinge med, ha en dyst meddouble-edged sword ( overført) tveegget sverd, forklaring: noe som kan slå både positivt og negativt utdraw one's sword (on someone) trekke blankt (mot noen)flash a sword svinge sverdet, vise muskler, angripemeasure swords against\/with måle krefter med, ta opp kampen medperish by the sword dø for sverdetput someone to the sword stikke noen ned, drepe noenput up one's sword ( gammeldags) stikke sverdet i skjedensword in hand med sverd i håndsword of justice domsmaktenwield the sword svinge sverdetwith one's sword drawn med draget sverdwon by the sword erobret med sverd -
9 knock
nok 1. verb1) (to make a sharp noise by hitting or tapping, especially on a door etc to attract attention: Just then, someone knocked at the door.) banke (på), knakke2) (to cause to move, especially to fall, by hitting (often accidentally): She knocked a vase on to the floor while she was dusting.) slå3) (to put into a certain state or position by hitting: He knocked the other man senseless.) slå, banke opp4) ((often with against, on) to strike against or bump into: She knocked against the table and spilt his cup of coffee; I knocked my head on the car door.) løpe/renne på, slå imot2. noun1) (an act of knocking or striking: She gave two knocks on the door; He had a nasty bruise from a knock he had received playing football.) bank(ing), slag, dunk2) (the sound made by a knock, especially on a door etc: Suddenly they heard a loud knock.) banking•- knocker- knock-kneed
- knock about/around
- knock back
- knock down
- knock off
- knock out
- knock over
- knock up
- get knocked upbanke--------dunkeIsubst. \/nɒk\/1) slag2) smell, støt, dunk3) ( på dør) banking, knakking4) ( i motor) banking, hugging5) (hverdagslig, cricket) inneperiode, omgang, innings6) ( hverdagslig) negativ kritikk7) (britisk, slang) forklaring: en byder som samarbeider med andre under en auksjon for så å videreselge varene og dele fortjenesten8) (britisk, slang) skinnauksjon, forklaring: auksjon hvor flere bydere samarbeider9) (britisk, slang) forklaring: salg av varer som nylig er anskaffet rimelig på auksjontake a\/the knock få en knekk, bli ruinertIIverb \/nɒk\/1) slå, dunke, denge, hamre, dundre2) ( også overført) forklaring: sette noe i bevegelse ved å slå3) ( på dør) banke på, knakke4) ( hverdagslig) kritisere, rakke ned på5) (britisk, slang) forbløffe, imponere, slå an hos6) ( om motor) dunke, slå, hugge7) støte sammen, kollidere med8) ( vulgært) knulleknock about\/around mishandle, slå, behandle stygt (også overført) ( hverdagslig) flakke omkring, streife omkring, drive dank( hverdagslig) leve et spennende omflakkende livhan har opplevd mye rart \/ han har levd livetknock about with someone vanke sammen med noen, henge sammen med noenknock against støte mot, slå mot, kollidere med møte på, støte på, treffe påknock along with ( hverdagslig) komme overens medknock at banke på, knakke påknock back ( hverdagslig) hive i seg, sluke, spise eller drikke fort(britisk, hverdagslig) koste (en person) et visst beløp(austr., newzealandsk, slang) nekte, avvise, avslå bringe ut av fatningknock down ( om person) slå ned, slå i gulvet ( om ting) slå overende, rive overende (om maskin, møbel e.l.) demontere for transport ( om bygning) rive ned ( på auksjon) selge, klubbe(hverdagslig, om pris) senke, slå av påjeg fikk henne til å gå ned 5%(amer., slang) begå underslag (særlig fra arbeidsgiver)(austr., newzealandsk) bruke (en sjekk e.l.) fritt (amer., slang) tjene, ha i inntektknocked up utmattet, fullstendig utslittknock in slå inn, slå iknock it off! slutt med det, gi deg(amer., slang, særlig om jobb) slutte (med), ta kveldenkvitte seg med, få unna, få fra hånden ( hverdagslig) smelle sammen, lage på stående fot( slang) stjele, knabbe ( slang) gjøre innbrudd i ( slang) drepe, myrde (britisk, slang, vulgært, nedsettende) knulle, pule (en kvinne)knock on slå mot( rugby) forklaring: føre (ballen) med hånden eller armen mot motstanderens mållinjeknock one's head against a brick wall ( overført) stange hodet mot veggen, støte på vanskeligheterknock on the head forklaring: svimeslå eller drepe noen ved slag i hodet (britisk, hverdagslig, overført) sette en stopper for, torpedereslutte medknock out ( om tobakkspipe) tømme, banke ut av ( boksing) slå knockout på, slå bevisstløs slå, beseire, sette ut av spill ( overført) lamslå, forbløffe ( hverdagslig) smelle sammen, smøre sammenfå unna, kvitte seg med (amer., hverdagslig) slite ut, utmatte ødelegge (austr., newzealandsk, slang) tjene, få utbetaltknock out a living livnære seg, klare segknock over slå overende, rive overende overrumple, oppskake, overvelde ( slang) gjøre innbrudd iknock somebody cold slå noen bevisstløs slå noen med undringknock somebody flat slå noen i bakkenknock somebody into the middle of next week slå noen gul og blå, slå noen veggimellomknock somebody off their feet slå bena vekk under noenknock somebody's head off ( overført) slå inn skallen på noenknock somebody's heads together tvinge noen til å forlikesknock something into shape få fasong på noe, gjøre noe presentabelt, få skikk på noeknock the bar off ( sport) rive bommenknock the bottom out of slå bunnen ut av, slå hull påknock together smelle sammen, smøre sammen slå mot hverandreknock to pieces ( også overført) slå i småbiterknock under to somebody bøye seg for noen, underkaste seg noenknock up ( hverdagslig) flikke sammen, smøre sammen, smelle sammen, improvisere(britisk, hverdagslig) jage opp, vekke (ved å banke på døren) slå oppover bli sliten, bli syk, bli dårlig gjøre sliten, gjøre syk, gjøre dårlig ( cricket) ta poeng ( om ting) ødelegge, slå i stykker ( om person) skade (amer., slang) kjøre på tjukken, sette barn på, gjøre gravid (britisk, i ballspill) trene, varme opp før en kampknock up against ( hverdagslig) støte på, treffe på, møte -
10 menthol
'menƟəl(a sharp-smelling substance got from peppermint oil used to help give relief from colds etc: If you have a cold put some menthol in boiling water and breathe in the steam; Some cigarettes contain menthol.) mentolsubst. \/ˈmenθɒl\/mentol -
11 Nip
nip 1. past tense, past participle - nipped; verb1) (to press between the thumb and a finger, or between claws or teeth, causing pain; to pinch or bite: A crab nipped her toe; The dog nipped her ankle.) klype, bite2) (to cut with such an action: He nipped the wire with the pliers; He nipped off the heads of the flowers.) knipe, nappe av3) (to sting: Iodine nips when it is put on a cut.) svi4) (to move quickly; to make a quick, usually short, journey: I'll just nip into this shop for cigarettes; He nipped over to Paris for the week-end.) stikke innom som snarest5) (to stop the growth of (plants etc): The frost has nipped the roses.) svi, bite2. noun1) (the act of pinching or biting: His dog gave her a nip on the ankle.) bit2) (a sharp stinging quality, or coldness in the weather: a nip in the air.) napp, kjølig drag3) (a small drink, especially of spirits.) tår, knert•- nippy- nip something in the bud
- nip in the budsubst. \/nɪp\/(hverdagslig, nedsettende) guling (japaner) -
12 nip
nip 1. past tense, past participle - nipped; verb1) (to press between the thumb and a finger, or between claws or teeth, causing pain; to pinch or bite: A crab nipped her toe; The dog nipped her ankle.) klype, bite2) (to cut with such an action: He nipped the wire with the pliers; He nipped off the heads of the flowers.) knipe, nappe av3) (to sting: Iodine nips when it is put on a cut.) svi4) (to move quickly; to make a quick, usually short, journey: I'll just nip into this shop for cigarettes; He nipped over to Paris for the week-end.) stikke innom som snarest5) (to stop the growth of (plants etc): The frost has nipped the roses.) svi, bite2. noun1) (the act of pinching or biting: His dog gave her a nip on the ankle.) bit2) (a sharp stinging quality, or coldness in the weather: a nip in the air.) napp, kjølig drag3) (a small drink, especially of spirits.) tår, knert•- nippy- nip something in the bud
- nip in the bud Isubst. \/nɪp\/1) klyp(ing), klemming, kniping2) skarp kulde, frost3) snev, bitIIsubst. \/nɪp\/tår, knert, dramhave a nip ta seg en tår, ta seg en liten dramIIIverb \/nɪp\/1) klype, klemme2) bite, glefse, nappe3) ( om kulde) bite (i)4) ( om vekstskudd e.l.) svi, skade5) knipe, nappe6) ( slang) rappe, nappe til seg7) ( hverdagslig) stikke, smette, svippe, ta en snarturnip (off) klype av, knipse av, bite avnip something in the bud ( overført) kvele noe i fødselenIVverb \/nɪp\/smådrikke, nippe (til) -
13 nose
nəuz 1. noun1) (the part of the face by which people and animals smell and usually breathe: She held the flower to her nose; He punched the man on the nose.) nese2) (the sense of smell: Police dogs have good noses and can follow criminals' trails.) luktesans, nese3) (the part of anything which is like a nose in shape or position: the nose of an aeroplane.) tupp, spiss, nese, forstavn2. verb1) (to make a way by pushing carefully forward: The ship nosed (its way) through the ice.) bane vei, rykke sakte framover2) (to look or search as if by smelling: He nosed about (in) the cupboard.) snuse rundt•- - nosed- nosey
- nosy
- nosily
- nosiness
- nose-bag
- nosedive
- nose job 3. verb(to make such a dive: Suddenly the plane nosedived.)- lead by the nose
- nose out
- pay through the nose
- turn up one's nose at
- under a person's very nose
- under very nose
- under a person's nose
- under nosedyse--------snute--------teftIsubst. \/nəʊs\/1) nese2) snute, mule, tryne3) ( overført) neseikke legg deg bort i mine saker \/ ikke stikk nesen din i mine saker4) luktesans5) teft• he has a good\/sharp nose6) tut, spiss7) ( på fartøy) forstavn8) ( på fly) nese9) ( slang) angiverblow one's nose snyte seg, pusse nesencount\/tell noses telle antallet tilstedeværende ( ved votering) telle stemmercut off one's nose to spite one's face skyte seg selv i foten, lage selvmål, ødelegge for seg selvdo something under somebody's (very) nose gjøre noe rett for nesen på noenfollow one's nose gå dit nesen peker, gå rett fremget one's nose out of joint ( hverdagslig) bli tråkket på tærne, bli fornærmet• don't get your nose out of jont; he probably didn't mean it like thatikke bli så fornærmet; han mente det sikkert ikke slikget up somebody's nose ( hverdagslig) gå noen på nervene, være slitsomkeep one's nose clean ( hverdagslig) passe seg, holde seg borte fra problemerlook down one's nose at ( hverdagslig) rynke på nesen av, se ned påmake a long nose at peke nese tilon the nose hva lukt angår (austr., hverdagslig) stinkende• phew, something in here is seriously on the nosefysj, et eller annet her stinker noe forferdelig(amer., slang) på en prikk, akkurat (slang, hestesport) som vinnerpay through one's nose ( hverdagslig) betale i dyre dommerplain as the nose on one's face ( hverdagslig) soleklart, klart som solensee beyond (the length of) one's nose se lenger enn nesen rekkerspeak through one's nose snakke i nesenstick\/poke\/push\/put\/shove\/thrust one's nose into somebody's business blande seg opp i noens anliggenderthumb one's nose at peke nese tilturn one's nose up at something rynke på nesen ved\/over noewin by a nose ( hesteveddeløp) vinne med (en) neseIIverb \/nəʊz\/1) trykke nesen mot, trykke snuten mot2) snuse på, lukte på3) bevege seg sakte fremover4) ( også nose out) være, få teften av, spore opp, lukte seg til, snuse opp, få rede på5) ( også nose about, nose around) snoke, snuse rundt6) ( også nose out) slå med knapp marginnose around for\/after snuse rundt etternose at snuse pånose for\/after snuse etternose into snoke inose one's way through bevege seg sakte gjennom, lete seg frem gjennom -
14 Pip
-
15 pip
I pip noun(a seed of a fruit: an orange/apple pip.) kjerneII pip noun(a short sharp sound on radio, a telephone etc, used eg to show the exact time: He put his watch right by the pips.) pipIsubst. \/pɪp\/1) (i appelsin, eple, drue e.l.) kjerne, stein2) (hverdagslig, om person) knupp, engel, kjernekar3) (hverdagslig, om ting) noe kjempeflott, noe helt spesieltsqueeze somebody till the pips squeak få noen til å betale så det svirIIsubst. \/pɪp\/ eller the pip1) ( sykdom hos høns) pip2) ( lite alvorlig sykdom) humørsyke, dårlig humørgive someone the pip (slang, gammeldags) gjøre noen sint\/deprimertIIIsubst. \/pɪp\/1) (på terning, spillkort med mer) øye2) (britisk, militærvesen) stjerne (som gradmerke)3) (botanikk, på liljekonvall med flere) enkel blomst i blomsterklase4) ( lysflekk på radarskjerm) blipp5) ruteformet del av skallet på en ananasIVsubst. \/pɪp\/(britisk, i radio og telefon) pipVverb \/pɪp\/1) ( om konkurranse) beseire (med svært liten margin)2) ( gammeldags) treffe, ramme (med et skudd)pip somebody at the post ( også overført) slå noen på målstrekenVIverb \/pɪp\/1) pipe, kvitre2) ( om fugleunge) hakke hull i skalletVIIverb \/pɪp\/( om frukt) renske, fjerne steinene fraVIIIse ➢ pip emma -
16 pop
I 1. pop noun1) (a sharp, quick, explosive noise, such as that made by a cork as it comes out of a bottle: The paper bag burst with a loud pop.) smell, knall2) (fizzy drink: a bottle of pop.) brus2. verb1) (to (cause to) make a pop: He popped the balloon; My balloon has popped.) smelle2) (to spring upwards or outwards: His eyes nearly popped out of his head in amazement.) sprette ut, gå i lufta3) (to go quickly and briefly somewhere: He popped out to buy a newspaper.) stikke ut/innom4) (put quickly: He popped the letter into his pocket.) stikke•- popcorn- pop-gun
- pop up II pop adjective1) ((of music) written, played etc in a modern style.) popmusikk2) (of, or related to, pop music: a pop group; a pop singer; pop records.) pop-pappa--------smelleIsubst. \/pɒp\/1) knall, smell2) skudd3) (gammeldags eller amer., hverdagslig) brus (leskedrikk med kullsyre)a pop (amer., hverdagslig) per stykk• the jackets cost 50$ a pophave\/take a pop at skyte etter ( overført) gjøre et forsøk påin pop (slang, britisk) stampet, pantsattIIsubst. \/pɒp\/ ( hverdagslig)1) pop, popmusikk2) poplåttop of the pops ( hverdagslig) kjempepopulærIIIsubst. \/pɒp\/(spesielt amer., hverdagslig) forkortelse for poppaIVverb \/pɒp\/1) smelle (med), knalle2) stikke3) ( hverdagslig) skyte4) ( om skytevåpen) fyre av5) åpne seg med et smell6) (britisk, slang) stampe, pantsette7) ( slang) stappe i seg, spise, sluke8) (om ristede kastanjer, popcorn e.l.) sprette opp med et smell9) riste (kastanjer e.l.), poppe (mais e.l.)10) (slang, om sprøyte eller stoff) ta, sette, injiserepop a question at someone plutselig stille noen et spørsmål, slenge frem et spørsmål til noenpop (away) at ( hverdagslig) skyte på\/etterpop down skrive nedpop home ( hverdagslig) stikke hjempop in ( hverdagslig) stikke inn(om)pop in and out ( hverdagslig) pile inn og utpop off skyte (på)rydde av veien, gjøre slutt på( slang) stryke med, krepere ( slang) stikke, gi seg i vei, forsvinne i all stillhet ( om sinneutbrudd) skrike utpop on slenge seg påpop one's clogs (britisk, hverdagslig) stryke med, vandre hedenpop on someone\/something treffe på noen\/noe uventetpop out titte frem, titte ut, dukke frem sprette utpop the question (gammeldags, hverdagslig) fripop up ( hverdagslig) dukke oppVadj. \/pɒp\/ (forkortelse for) popular ( hverdagslig) pop, populær-VIadv. \/pɒp\/pang, vips, svuppden sa bang\/den smaltVIIinterj. \/pɒp\/pang, vips, svupp -
17 spur
spə:1) (a small instrument with a sharp point or points that a rider wears on his heels and digs into the horse's sides to make it go faster.) spore2) (anything that urges a person to make greater efforts: He was driven on by the spur of ambition.) spore, ansporing•- spur on Isubst. \/spɜː\/1) spore (på rytters hæl)2) ( zoologi) spore3) metallspore (brukt i hanekamp)4) ( botanikk) spore5) ( overført) spore, ansporing, stimulans6) ( på fjell) utløper, utspring7) ( bygg) støtte, stiver8) forklaring: kort eller kappet kvist9) ( på frukttre) forklaring: kort kvist som bærer blomsteron the spur of the moment på impulsput\/set spurs to sette sporene i (en hest e.l.)ansporetouch the spurs to the horse sette sporene i hestenwin one's spurs tjene sine sporer, skape seg et navnIIverb \/spɜː\/1) spore (en hest), bruke sporene, sette fart, drive frem2) ( overført) spore, anspore, tilskynde, stimulere3) utstyre med sporer4) ( i hanekamp) forklaring: treffe eller såre med metallspore5) sette fart, sette av gårdespur on presse (en hest), drive anspore
См. также в других словарях:
put something into (sharp) relief — put/throw/something into ( sharp/stark/) relief phrase to make something very obvious The episode throws into sharp relief the enormous cultural divide between these two communities. Thesaurus: to make something more obvious or noticeable … Useful english dictionary
put something into (stark) relief — put/throw/something into ( sharp/stark/) relief phrase to make something very obvious The episode throws into sharp relief the enormous cultural divide between these two communities. Thesaurus: to make something more obvious or noticeable … Useful english dictionary
put down — transitive verb Date: 14th century 1. to bring to an end ; stop < put down a riot > 2. a. depose, degrade b. disparage, belittle < mentioned his poetry only to put it down > … New Collegiate Dictionary
put two and two together — phrasal : to draw the proper inference from given premises or related circumstances sharp enough wits to put two and two together T.B.Costain * * * put two and two together To draw a conclusion from various facts • • • Main Entry: ↑put put two… … Useful english dictionary
Sharp Actius RD3D Notebook — The Sharp Actius RD3D Notebook was a laptop computer manufactured by the Sharp Corporation in 2004.FeaturesIt had a built in 3D graphics button that would create a 3D image by using a parallax barrier , which beamed two different images to each… … Wikipedia
Put 'Em High — Infobox Single Name = Put Em High Artist = StoneBridge feat Therese from Album = Released = August 16, 2004 Format = CD Recorded = Genre = Dance Techno Length = 38:50 Label = Hed Kandi Producer = StoneBridge Chart position = UK 6 Reviews = Last… … Wikipedia
put down to — (from Idioms in Speech) to say that something is the cause of; to attribute James gave him a sharp look, but the architect appeared unconscious, and he put the answer down to mishearing. (J. Galsworthy) When lunch time came and he realized with a … Idioms and examples
sharp practice — noun : dealing in which advantage is taken or sought unscrupulously; also : a particular piece of or custom involving such dealing determined to put down sharp practices in his department … Useful english dictionary
throw something into (sharp) relief — put/throw/something into ( sharp/stark/) relief phrase to make something very obvious The episode throws into sharp relief the enormous cultural divide between these two communities. Thesaurus: to make something more obvious or noticeable … Useful english dictionary
Beauchamp–Sharp Tragedy — The Beauchamp Sharp Tragedy (sometimes called The Kentucky Tragedy) refers to the murder of Kentucky legislator Solomon P. Sharp by Jereboam O. Beauchamp. As a young lawyer, Beauchamp had been an admirer of Sharp s until the latter allegedly… … Wikipedia
Solomon P. Sharp — Infobox Officeholder name=Solomon P. Sharp order=5th office=Attorney General of Kentucky term start=October 30, 1821 term end=1825 predecessor=Ben Hardin successor=Frederwick W. S. Grayson state2=Kentucky district2=6th term start2=March 4, 1813… … Wikipedia
